Juletanker

Ja, nå går tankene mine til julen og dens forberedelser til den. Gleder meg veldig til ting starter, synes det er så kos når en holder på med alt som har med julen å gjøre.

Pakkene er nesten helt klare,har igjen til min mor,min mann og mine to små barn. Kjøper gaver fra sommeren av, kanskje tidligere også, hvis jeg ser noe jeg tror at noen av de jeg skal gi gave til, vil sette pris på. Dette fordi jeg rett og slett ikke har råd til å kjøpe alt når november og desember kommer og fordi jeg kan få ting på salg, som gjør at jeg kan kjøpe noe litt mere enn hva jeg ellers ville ha kunnet gjort.

Til uka, så må jeg ut å handle inn alt som skal til når en skal bake til jul. Så når lørdagen kommer, så skal vi bake med de små og på søndagen skal vi ut å merke juletre og kose oss på Voll juletre gård, sammen med en god venninne og hennes samboer. Da skal vi først finne et juletre som vi ønsker å ha, så merker vi det med navn og kjører ut om noen uker og henter det. Når vi har mekret det,så får ungene ri på ponny og så griller vi i grillstuen deres. Da skal vi ha med julepølse og potetlefser og hver vår julebrus flaske. Da er det kun en julebrus som holder mål og det er Berentsen sin røde julebrus. Så blir det å se litt i butikken og få litt gløgg, før vi kjører hjem og koser oss.

Den helgen er også Thanksgivinghelgen, ikke det at jeg pleier å markere den,men den helgen ser jeg en film som handlingen er lagt til rundt denne tid,så jeg ser frem til den hvert år og så må jeg har varm sjokolade med voksensmak når jeg ser denne filmen. På norsk heter den » en helt spesiell natt» veldig fin film.

Så uken etter har gutten i huset bursdag, så blir det å feire den med klassen, pynte til jul og så er det første søndag i advent. Den dagen skal jeg blogge om litt senere.

Håper at alle gleder seg for tiden som når står foran oss og tenker litt på dem som av en eller annen grunn ikke gleder seg i det hele tatt. Hva med å gi dem litt oppmerksomhet, eller invitere dem til seg med jul, hvis en vet at de sitter alene, eller ta en telefon, det er ikke alltid så mye som skal til. Ha en fin førjulstid alle sammen

Annonse:

Lenge siden jeg har blogget nå

Ja, nå er det lenge siden jeg har blogget. Det har vært så mye rundt meg, som har gjort at jeg ikke har hatt ork til å tenke på bloggen, men nå fikk jeg plutselig lyst til å blogge litt igjen.

Nå er høsten her, sommeren regnet bort, så det er jo deprimerende, føler ikke vi har hatt sommer siden jeg fikk min yngste datter. Hvert år så gleder jeg meg til sommeren, til å kose meg ute med familien, bade, grille, gå turer osv osv og ikke minst det at jeg blir mye bedre i fibromyalgien når det er godt vær. Så blir jeg like deprimert år etter år etter år. Vi er flinke til å dra frem grillen når det er vær for det, i år tror jeg nesten jeg kan telle på fingrene de gangene vi har brukt den. Vi griller alt mulig, bare for å få kosen med å grille og sitte ute å spise, men i år har det vært lite av det.

Nå må jeg si at det er høsten som er min tid. Det er så koselig når det blåser og regner og en kan sitte inne og finne på ting sammen med barna og ha levende lys, fyr på peisen og bare kose oss. Ja, jeg vet at vi kan finne på ting inne når det ikke er sommervær om sommeren, men det blir bare ikke det samme. Kveldene blir mørkere og den kosen det er med lys og det å sitte da å gjøre ting sammen, er noe helt annet. Når sommeren er her, så blir det liksom at en bare sitter og lengter ut og en klarer liksom ikke tenke ut så mye fornuftig med ungene, selvsagt gjør en jo noe sammen med dem, men som sagt føler ikke det blir på samme måte.

Føler også at det er mange som reiser til syden nå på høsten, selvsagt,er det den eneste tiden jeg hadde hatt tid til det, så hadde jeg reist, men det er ikke nå jeg har mest lyst til å reise til syden, det må være i januar, februar, eller rett og slett om sommeren, for da slipper en å bli så lei seg for sommeren her i landet. Ja, jeg har alltid sagt at jeg ikke kunne tenke meg å reise til syden om sommeren, men nå som jeg år etter år blir skuffet, så bryr jeg meg ikke om den norske sommeren lengre.

Så er det jo rett i underkant av 2 mnd, så er det desember og julemåneden. Jeg gleder meg sikkert like mye til jul, som ungene gjør, om ikke mere. Jeg har laget en gruppe på facebook som heter «JuleSnakk» og den er det lov for alle å søke medlemskap i. Liker du å prate jul, er denne gruppen noe for deg. Mange som sier, nei, nå skal jeg først kose meg med høsten, så kan jeg snakke jul etterpå. Hva er problemet? Klarer en ikke holde to baller i luften på en gang. Jeg storkoser meg med høsten, men tenker også på julen. Mange ting må jo forberedes før jul uansett. Jeg begynner tidlig å kjøpe inn julegaver. Da jeg ikke har økonomi til å ta alt i desember. Så baker jeg før advent og desember. Det gjør jeg uka før første søndag i advent. Ja, så en kan jo finne ut om en har lyst til å prøve ut noe nytt osv, det er en fin tid å begynne å tenke på det nå. Ja, ja, alle har sin egen måte å tenke på, så en må jo bare godta det, men er lei av at folk skal riste på hodet for at jeg tenker jul, hele året.

Vel, dette var litt tanker fra meg, så skal jeg prøve å blogge igjen, om ikke så utrolig lenge. Ha en fin høst alle sammen.

Utro, partnerens feil?

Jeg liker å sitte å se på Dr Phil og her for en stund siden hadde han et par hos deg, der mannen i forholdet hadde vært utro. Nå fikk ikke jeg med meg dette programmet fra starten av, men jeg får forklare det slik jeg oppfattet det hele. Mannen har ved flere anledinger vært utro, da har han vært utro med andre menn og han har hele tiden fått seg ny sexpartner, da han sier han elsker sin kone, og ikke ville at det skulle bli noe forhold til andre, så derfor var det lurt å bytte og å holde seg til menn, for han viste at han ikke kunne ha noe forhold til en menn.

Grunnen til at han var utro, er at han i et år, før han begynte å være utro, ble nektet sex av sin kone. Hvorfor hun ikke ønsket å ha sex med ham, vet jeg ikke. Dette kan ha bli sagt de minuttene jeg ikke så programmet

Etter at de hadde sittet og prate en stund, sier mannen til kona at det var hennes skyld at han var utro, fordi han ikke fikk lov til å ha sex med henne. Hun svarte ikke så mye på det, men da reagerte Dr Phil og spurte om ikke hun ble sint når han sa slike ting. Hun svarte bare at det ikke nyttet å bli sint. Dr Phil mente så at en kunne aldri skylder på andre når en var utro.

Jeg vet rett og slett ikke om jeg er helt enig med Dr Phil her, hvis du gjentatte ganger har prøvd å få sex med din partener og snakket om dette og fortalt om ditt behov for sex og det da går et helt år uten at en så mye som har fått nærhet og sex med sin partener, så har en jo behov som må dekkes? Jeg mener vel at det da er den som nekter å ha sex som driver sin partner til å være utro. Alle har vi vel våre behov.

Ikke vet jeg hvem som er verst, av en partner som bare nekter, ikke vil ha sex med sin partner, eller den som blir nektet nærhet og går til en tredje part for å få dette.

Der er vel ikke noe som er mer frustrende enn når en elsker en person og denne personen bare gir en kald skulder og ikke ønsker intimitet med en. En føler seg vel ikke akkuart som verdens mest tiltrekkende person og da er det jo lett å gå ut å finne noen som nettopp kan støtte opp om selvfølelsen.

Samtidig så kommer enn jo inn i en vond sirkel, for går en til en tredje person, så vet enn jo ikke hvilken sykdommer den personen har. Hvis en da vet at partneren har dratt inn en tredje person, kan det da være vanskeligere å prøve å få til et sexliv, for enn er redd for at en kan få sexuelt overførtbar sykdom.

Uansett så løser enn ingenting med å dra inn en 3 person på den måten, inn i et forhold. Har en problemer og begge parter mener at de elsker hverandre er det vel rådgivning som må til, fra en tredje part, som ingen av dem har et forhold til, i utgangspunkte, f.eks på familievernkontoret.

Har en først vært utro, tror jeg det skal utrolig mye til for å få et forhold til å fungere hundre prosent igjen, for det vil alltid henge med, selv om partnere sier at h*n tilgir og vil gå videre. Så glemmer man aldri og det ligger der.

Føflekk kreft og medisiner

Ja, der har vært veldig mye debatt i det siste om føflekk kreft og medisner til denne. Der er kommet en ny medisin på markedet som enkelte land har tatt i bruk, deriblandt Danmark.

En del nordmenn har stått frem og fortalt om sin sykdom og sine tanker og følelser omkring dette. Det har vært masse følelser i sving og det har vært veldig gripende å høre om. Føler med hver enkelt av dem og deres famlie, deres venner og kjære. Det er ikke noe kjekt å vite at en nok kommer til å dø. Selv hadde jeg hatt veldig vanskelig for å vite at jeg kanskje døde om 6 mnd. Greit nok, jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil da søren meg ikke få en dødsdom, som sier hvor lenge jeg har igjen å leve. Jeg hadde nok tenkt på å brukt hvert minutt til å skap gode minner for mine barn, slik at de kunne ha noe å se tilbake på med glede. Samtidig så hadde det jo ikke vært en skikklig glede når en gjorde det, for en vet jo at det er avskjed og da vil de såre følelsen ligger der på lur. Ikke noe bra situasjon i det hele tatt og som sagt jeg føler med hver og enkelt som er berørt av dette.

Nå har altså myndigheten funnet ut at en ikke skal bruke denne type medisin, som koster 850 000 kr, fordi de har forsket på det og funnet ut at en gjennomsnittlig øker livstiden med 2-4 mnd. Mange har ikke effekt av den i det hele tatt. Jeg skjønner at staten da er tilbakeholden med å bruke så mye penger, når det er snakk om 2-4 mnd lengre leve tid. Hadde levetiden blitt økt med år og ja, at en kanskje kunne blitt frisk, hadde jeg ikke hatt noen forståelse for det i det hele tatt, da måtte en bare brukt pengene og redde det livet, men en redder ikke noen, en forlenger kanskje lidelsen med 2-4 mnd og det er vel ikke det som er meningen.

Noen av de berørte har gått krast ut og sagt at de er sinte, noen sier at staten leker med livet deres osv osv, jeg skjønner den reaksjonen til fulle. De hadde håpet og håpet på at nå skulle det komme noe som kunne gi dem mange gode år, kanskje bli friske og så viser det seg at dette ikke kommer til å skje. Selvfølgelig må frustrasjon, sinne og alle de følelsene som er inni en komme ut og en må ha en part å skylde på. I dette tilfellet er det godt å ha staten, den er stor og mektig og det er den som har sagt nei til bruk av den medisinen som skulle være så fantastisk. Jeg skjønner alt det, men det er ikke staten sin feil at ikke medisinen var så fantastisk alikevell.

Der jeg derimot reagere, er når en begynner å trekke inn Breivik og rettsaken der, på hvor mye en bruker der, hvorfor en da ikke kan bruke like mange milioner på dem som er syke. Vi har en rettstat og jeg takker for at vi har det, slik at alle kan få en rettferdig rettegang. Hvor vil folk at vi skal kutte pengene. Skulle noen av de fornærmede ikke fått advokat? Skulle en ikke brukt så masse penger på sikkerhet? Hvor skulle en spart hen?

Vel, det blir en helt annen diskusjon, som jeg får se om jeg blogger litt om en annen gang. Må bare få si en site gang at jeg har medfølelse og forståelse for disse som er syke, som øynet et håp om hjelp som nå er tatt i fra dem. Håper inderlig at det snart kommer en medisin som kan kurer all type kreft, så en får den sykdommen bort. Det er en skummel og forferdelig sykdom. Oppfordrer til å støtte foreninge for krefstyke.

La barn være barn

Jeg blir litt oppgitt over enkelte foreldre. Hvorfor kan ikke barn få lov til å være barn, mens de er små? Hvorfor skal enkelte gjøre dem voksne både i ordbruk og klestil?

Enkelte synes det er veldig stas når poden synger på sanger med både sexuelt innhold og bannord. Kan skrive statuser på facebook om dette og sitte og le av det og si herlige ungen min og slikt. Jeg lar enkelt og greit ikke mine barn høre slike sanger, fordi jeg vil la dem lære sanger som jeg kan forklare dem hva teksten betyr, om de ikke skjønner den og for det andre så føler jeg at barn som kommer med bannord er uoppdragne barn og jeg kan ikke si at jeg helt klarer å trykke dem til sitt hjerte, slik jeg gjør med små uskyldige barn som synes at bæsj er det styggeste ordet de vet om.

Hvorfor skal små jente kles i utfordrene topper og bukser, hvorfor skal de ha på seg bikin og gjøres til et sexobjekt. I tilegg så blir disse barna tatt bilde av og lagt ut på internett. Vet ikke foreldren til disse barna at internett er et yndet sted for pedofile. At bilder en legger ut på internett, ikke lengre bare er ens engne, at hvem som helst kan ta dem og gjøre hva de vil med dem. De kan manipulere bilder på alle slags måter. Nei, jeg skjønner ikke dette.

Mange lar også barn se filmer som er langt over barnets alder, fordi disse er «kule» og ungene tar etter disse filmeen og ordene som blir brukt og det er jo så rart at det må en jo bare kose seg med og le av.

Vel, vi er alle forskjellige og vi må jo bare respektere hverandres syn, men jeg har lov til å si at jeg ikke kan forstå dette.

En påske over

og det har ikke vært den påsken jeg så frem til. Vi skulle reise til min mor på onsdagen og være til 2 påskedag. Vi handlet med masse god mat og tenkte at vi virkelig skulle kose oss og slappe av.

Mandagen våknet jeg med skikkelig øreverk, da hadde jeg gått i en uke og kjent på at der var noe ubehag i øret, tenkte at jeg fikk se det litt ann. Er jo kjent med at legene vil helst ikke gi antibiotika til ørebetennelse, da skal det være galt, så jeg bet tennene sammen og spiste ibux, på tirsdagen hadde jeg så vondt at jeg fant ut at jeg måtte kontakte lege. Jo, han fant ut at jeg hadde en kraftig dobbelsidig ørebetennelse og bihulebetenelse, så da var det rett på antibiotika. FIkk noe han kalte en hestekur, tre tabletter som skulle tas over tre dager.

Jeg tok disse tabeletten, men ble ikke bedre. Onsdag reiste vi som planlgat til min mor, men jeg hadde mye vondt og lå for det meste og sløvte. Torsdag tok jeg kontakt med legevakten, men ble avsist og fikk beskjed om å ringe igjen dagen etter. Jeg ringte og fikk time, da fikk jeg noe øredråper. Fikk også noen sterke smertestillende tabletter, så det ble masse sløving på meg.

Påsken gikk og i går reiste vi hjem, men jeg er enda ikke bra. Snakket med fastlegen i dag og de mente at jeg kunne se det ann et par dager til, hvis jeg ikke da er bra, må jeg få en time og sjekket ørene igjen.

Det er så slitsomt å gå rundt med vondt i ørene og dotter i ørene, føler jo at jeg ikke hører noe som helst og det setter seg også som hodepine. Prøver å ta så lite smertelindring som mulig, men noe jeg er enda nødt for å ta, men er nå over på ibux igjen, så håper at jeg klarer meg med det og at jeg nå blir frisk og rask igjen.

Nå er det i alle fall vår og da pleier enn jo ofte å være friskere, så en får fokusere på det postive og prøve å la det negative ligge.

Ha en flott uke, alle sammen.

Kjekt å se at det nytter

Ja, vi har lenge prøvd å få med oss barnehagen i å søke gutten vår inn på ppt. Han har uttale problemer og jeg følte ta han ikke hadde nok ordforråd, men det har ikke vært det enklste i verden å få til.Barnehagen har ment at det ikke har vært vits i å søke ham inn før han er førskolegutt. Jeg fikk høre fra en venninne at jeg selv kunne ta kontakt med ppt, noe jeg gjorde og der fikk jeg vite at hvis ikke barnehagen ville være med på dette, så kunne vi søke selv, men lettere hvis barenhagen var med på det. Dette er nå et år siden.

Jeg snakkket med barnehagen og da var de villige til å være med å søke ham inn. Fikk vite at det skulle gå tre mnd, etter mottat søknad, før han kom inn, så når tre mnd nærmte seg, så gikk jeg å ventet på svar, dette kom ikke, i steden kom barnehagen med ny søknad, fordi de hadde rotet bort den første. Så søkte vi igjen, gikk en mnd og vel så det, så kom dem og sa at vi måtte fylle ut nok en søknad, for den andre vi fylte ut var en gammel versjon av søknad og de måtte ha den nye. Vi fylte denne ut og så fikk de endelig sendt en søknad til ppt.

Vi hadde fått nok og skrev en klage til komunen på barnehagen og dens behandling, så fikk vi brev fra ppt at det ville ta tre mnd før vi fikk ham inn. Jeg tenkte at nå er han i alle fall i systemet, men så fikk vi en telefon som sa at barnehagensjefen hadde ringt og bedd om at han måtte komme først i køen, pga av all problemene vi har hatt med søknaden, så da var han inne i løpet av en uke eller to.

Utredningen begynte å de fant ut at han hadde en språkforståelse som tilsvarte 3.5 år og et språk på rundt 5 år. Da var han ganske nøyaktig 5 år, når denne testen ble tatt i november/desember. De tok en annen test som gikk på logikk og den scoret han høyt på, så han er en klok gutt.

Han fikk tilbud om å være med i en språkklubb, som gikk over 6 mandager en time om gangen. Dette var noe han likte veldig godt og han gledet seg til å gjøre lekser. Han er så lærenem at det er helt utrolig og det sa også logopeden på ppt at han er. Tar i mot det han får og husker godt hva som blir sagt til ham.

Nå for noen uker siden tok de ny test av ham, den viser at han har språkforståelse til en 5 åring og språk som en 6 åring, nå er det uttalen som trengs å trene på. De har gjort enkeltvedtak på at han skal få 8 timer i uken med logoped og 4 timer veileding i barnehagen i uken. Skolen har gjort enkeltvedtak på å gi ham 5 timer i uken det første skoleåret med spesialpedagog. Det er så godt å se at ting endelig ordner seg.

Vi var på overføringssamtale mellom skole, barnehage på fredag, hvor også ppt var med. Jeg fikk et utrolig godt inntrykk av skolen, rektog og spesialpedagoegen der og tror av hele mitt hjerte at gutten får en god start på skolen, med disse folkene som skal ta seg av ham.

Han var på besøk på skolen på tirsdag og synes at det var kjekt, vi har fått tilbud om å ta en tur igjen i juni, slik at han kan bli litt vant med skolen og det har vi tenkt å gjøre. Han er en gutt som trenger mye trygghet rundt seg og det ser det ut som alle vil gjøre alt for at han skal få.

Det er bare så utrolig godt å se at ting går rette veien, så meg måtte bare få skrive det ned.

Så må dere ha en god påske.

Abort

Den siste tiden har det også vært mye snakk om abort og om leger skal kunne reservere seg mot henvisning til abort. Det da legen gjør, erat han får raskt en time hos en annen lege, en på samme senter, om det er et legesenter og så henviser denne legen dama til abort, så dama blir ikke stående uten tilbudet og kan utføre aborten.

I abortlovens paragraf 1 står det jo at en skal få så lavt abortantall som mulig og hvordan gjør vi dette? Det står bland annet at en skal gi kunnskap og der tror jeg at vi er inne på noe.

Mange mener at det å ta abrot er ikke noe «big deal» for en tar bare bort en celleklump. FEIL. Det er ingen celleklump. Dette er et lite foster som har hode, armer, bein, tær og fingrer. Alle de indre organer er på plass og alt skal nå bare ligge å modne seg, så de kan klare et liv utenfor mors liv. Det klarer det ikke enda, det er hele forskjellen på et foster i 12 uke og et nyfødt barn.

La de som ønsker å ta abort, få en ultralyd før de gjør dette, gjerne i 3D, så de ser hva de ønsker å fjerne. Si at til dem at vil de ta bort et foster, må de se forstet først for så å si at det er greit å ta det bort. Kanskje vi får bort tankegangen om at det bare er celleklump som blir fjernet.

Vi kan ikke forby abort, da blir det ville tilstander, men jeg synes alikevell at det er for enkelt i dag å ta abort. Når en har tatt abort en gang, synes jeg at en burde måtte gjennom en nemd for å ta abort igjen, slik at de få som bruker det mer eller mindre som en prevensjon, blir stoppet.

Så er det mange som spørr, når er det et liv. Tar en abort om en tar angrepillen, bruker spiralen osv osv. Selv mener jeg at det er et liv i det hjerte begynner å slå og det er vel 6 dag eller rundt der, at hjerte begynner å slå.

Jeg lurer litt på når mennesker synes at en ikke kan ta abort lengre. Vet jo at i enkelte stater i USA kan en ta abort helt frem til fødsel, nært sagt. Så lenge barnet er i magen, så er det ikke et liv. Er det slik vi vil ha det?

Jeg må også si at jeg blir helt matt når jeg hører at folk tar abort, fordi de mener at det ikke er riktig tidspunkt (burde kanskje latt være å ha sex da) og så når de så har tatt abort, angrer de og paret gjør alt de kan for å få et nytt barn. Det synes jeg er helt hårreisende.

De som har vært gjennom en voldtekt eller det fare for sitt eget liv, eller at de får beskjed om at barnet ikke kommer til å leve lenge etter fødsel, kan jeg forstå at tar bort barnet. Selv måtte min mann love meg at hvis han ble stående oppi en siutasjon der de sa at de kunne redde meg eller barnet, måtte han si at de skulle gjøre det de kunne for å redde barnet mitt. Hadde han ikke lovet meg det, hadde det ei heller blitt barn hos oss, for det var veldig viktig for meg. Samtidig så skjønner jeg de som tar bort barnet for å redde sitt eget liv.

Dette er en debatt som er utrolig vanskelig og sår, men jeg tror den er viktig å ta. Få den skikkelig opp i dagslyset, finne ut hva en skal gjøre for å hjelpe disse som står i den situasjonen at de føler at abort er eneste utvei. Noe må gjøres for at vi kvinner ikke skal drepe våre barn i magen lengre.

Påsken står for døren

Ja, da er det snart påske, en høytid som betyr mye for min tro, men som ikke blir feiret på samme måte som jul, men det er vel naturlig da en ikke holder på å kjøpe inn på gaver og forskjellig for å feire denne høytiden.

Jeg prøver å lære barna opp til hva påsken står for og hvorfor vi feirer denne. På samme måte som julenissen har en rolle når det er jul, har også påskeharen en rolle når det gjelder påsken.

Vi lager til eg påskeegg og gir dette til barna. Nå begynner de å bli så store at jeg lurer på om jeg skal ta tradisjonen med dem som jeg hadde på min eldste datter. Da gjemte jeg egget og jeg skrev små lapper til henne, som gav henne et hint om hvor hun skulle lete etter egget, når hun kom dit, lå det et nytt hint og slik holdt en på, helt til hun kom frem til egget. Dette var noe jeg følte at hun satte pris på, så kanskje jeg prøver dette på ungene i år, vi får se, kanskje jeg drøyer det et år til, siden gutten har litt språkvansker.

I helgen får jeg legge på noen påskeduker og finne frem gule lys og påskekyllinger og diverse, så ungene får en følelse av at vi nå går mot påsken.

Våre asylsøkere

I det siste har det vært stort fokus på disse igjen. Jeg begynner å lure litt på det norske folk, for stort sett skriker folk om at vi har en for liberal asylpolitikk, når en så har mulighet til å tvangsutsende hundrevis av asylsøkere, som for lengst har fått sitt avslag, så skriker vi om at dette er feil.

Mange argumenterer med at de har vært i landet lenge, gjerne 10 år og de har fått barn som er født og oppvokst her, sies at må vektlegges. Vel, at de har vært her i 10 år skyldes jo at vi har et så godt vern. Først er det mange av dem som kaster sine papier før de kommer til landet, så det blir vanskeligere å finne ut saker og ting om dem, som kan gjøre saksgangen lettere og fortere. For dem som da har sine papir i orden, blir også ventetiden lengre pga at saksbehandlingen drar ut på de som ikke har det og det forplanter seg i hele rekken.

Når en så får et avslag, så har en faktisk de rettighetene her i landet at en kan klage på avslaget. Da tar det sin tid igjen, og de velger å være her og vente på ankesvaret og hvis de så får avslag, kan de etter det jeg har forstått anke igjen og sitte og vente igjen til svaret kommer. Når de så har fått det endelige avslaget velger de å være her, all den tid det er ulovlig. Da kan en ikke komme å skirke om at en har vært her så lenge at en bør får lov til å bli, når det ikke finnes hold i asylsøknaden om å få bli.

Er det bedre at vi stopper alle asylsøkere fra å komme inn i landet og kun ta i mot flyktinger? Eller er det bedre at en ikke skal få ha ankemuligheter, så etter første avgjørelse så blir en kastet ut, slik at en slipper å være så lenge i et land at en begynner å føle tilhørighet der?

Så er det disse barna alle skriker om. De er jo født her, de er like norske som meg og mine søsken. Dette er feil. De er født i Norge, men av foreldre som ikke har lov til å være her. At voksne folk velger å få barn, når de ikke vet hvor de skal bo, må komme på disse menneskene sine skuldre og ikke hele det norske samfunn. Hvis en mener at det er så galt at disse barna blir sendt ut av landet, så må barnevernet gjøre et vedtak som sier at disse foreldren har utsatt sine barn for fare og ta dem i fra dem, så får de får en fosterfamilie her i landet og foreldrene sendt til sitt hjemland. Hvordan vil dette landet bli om voksne folk skal skyve barna foran seg?? Skal en la folk bare få lov til å yngle fordi de ønsker å bli å landetog jo flere barn de klarer å få presset ut, før det kommer til skritte med tvangsutsendelse, jo bedre er det for jo mere synd er det jo. Nei, vi kan ikke ha det slik. De voksne har ansvaret og bør ta ungene med til hjemlandet sitt, slik at de kan bli kjent med det, før de blir tvangsutsendt av den norske stat.

Jeg må jo inrømme at jeg har medfølelse med disse barna som har slike hensynsløse foreldre, men vi har lover og regler her i dette landet og det må foreldrene ta ansvar for. Jeg ønsker at vi skal hjelpe dem som absolutt trenger det, ikke de som kan ha et godt liv uten å få hjelp fra oss. Da må de lage seg dette livet og heller la godene komme til gode der de trengs.

Vel, dette var min lille utblåsning for i dag.