Kontantstøtten og andre ytelser i forbindelse med å ha barn.

Ja, nå har regjeringen bestemt at fra neste høst, så forsvinner kontantstøtten for 2 årigene. Mange fortviler og jeg har sett at der også er laget en underskriftkampanje på at folk er i mot dette.

Argumenter som blir brukt for at en skal beholde kontantstøtten er at en selv skal få velge om en ønsker å gå hjemme med barna eller sette dem i barnehagen. Jeg må si at jeg blir mildt sagt oppgitt av en slik komentar. Der er vel ingen som sier at mamma eller pappa ikke får lov til å være hjemme med sitt lille gull?? Det som sies er at en ikke skal få en kompensasjon for dette.

Slik som kontantstøtten var ment å være, er jeg tildels enig i at den kunne ha vært. Den skulle være for at mamma eller pappa skulle få være hjemme med sitt avkom, uten å gå ut i jobb. Dette har dog ikke skjedd. Det som har skjedd er at enkelte bruker denne støtten på å betale dagmamma svart. Altså staten har betalt for et lovbrudd. Dette er ikke rett. Andre igjen har jobbet skift, slik at mamma går på jobb når pappa kommer hjem og omvendt. Dermed får ikke barna noe mere tid sammen med sine foreldre, de får ikke mere opplagte foreldre til å ta seg av dem. Hvis en kunne vise til at en var helt uten jobb, greit, da kan en få kontantstøtten, eller redusere alt etter hvor mye en jobber. De som har barna i barnehage deler av uken, får redusert kontantstøtte, dette skulle ikke gjelde om en har barna i barnehage eller ei, men om en jobbet eller ei. Bli trukket i kontantstøtte for hvor mye en jobbet. Selvsagt går barnet i barnehage, så skal det trekkes, uansett om mor eller far er i jobb eller ei

På den andre side, så synes jeg at samfunnet blir mer og mer dreid til at staten skal ta seg av barna. Det er ikke staten som setter disse ungene til verden, det er vi som foreldre som gjør det, skal ikke vi også ta oss av dem. Vi får allerde barnetrygd, hvor mye betalt skal vi ha for å ønske oss barn? Jeg mener ikke at en skal måtte få betalt for å få barn, en bør ønske seg det og legge livet opp etter det.

Selvsagt så skal en ha mulighet til å få barn om en ikke har så mye penger, men en har ordninger som fanger opp de svake i samfunnet. Synes at barnetrygd skulle vært behovsprøvd, slik at de som virkelig trenger det, kan få hjelp til å få sitt eterlengtede barn, enn at et par som allerde har en 800 000 i inntekt skal få enda mer, de har penger så de burde klare seg, uansett barnetrygd eller ei.

I tilegg til barnetrygden får en jo betalt for å gå hjemme med poden, 100% lønn eller 80% alt etter hvor lenge enn ønsker å gå hjemme, for de som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, så ha en en engangstøtte. Vi må også se på hva staten gir oss og ikke bare på hva vi ikke får.