Føflekk kreft og medisiner

Ja, der har vært veldig mye debatt i det siste om føflekk kreft og medisner til denne. Der er kommet en ny medisin på markedet som enkelte land har tatt i bruk, deriblandt Danmark.

En del nordmenn har stått frem og fortalt om sin sykdom og sine tanker og følelser omkring dette. Det har vært masse følelser i sving og det har vært veldig gripende å høre om. Føler med hver enkelt av dem og deres famlie, deres venner og kjære. Det er ikke noe kjekt å vite at en nok kommer til å dø. Selv hadde jeg hatt veldig vanskelig for å vite at jeg kanskje døde om 6 mnd. Greit nok, jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil da søren meg ikke få en dødsdom, som sier hvor lenge jeg har igjen å leve. Jeg hadde nok tenkt på å brukt hvert minutt til å skap gode minner for mine barn, slik at de kunne ha noe å se tilbake på med glede. Samtidig så hadde det jo ikke vært en skikklig glede når en gjorde det, for en vet jo at det er avskjed og da vil de såre følelsen ligger der på lur. Ikke noe bra situasjon i det hele tatt og som sagt jeg føler med hver og enkelt som er berørt av dette.

Nå har altså myndigheten funnet ut at en ikke skal bruke denne type medisin, som koster 850 000 kr, fordi de har forsket på det og funnet ut at en gjennomsnittlig øker livstiden med 2-4 mnd. Mange har ikke effekt av den i det hele tatt. Jeg skjønner at staten da er tilbakeholden med å bruke så mye penger, når det er snakk om 2-4 mnd lengre leve tid. Hadde levetiden blitt økt med år og ja, at en kanskje kunne blitt frisk, hadde jeg ikke hatt noen forståelse for det i det hele tatt, da måtte en bare brukt pengene og redde det livet, men en redder ikke noen, en forlenger kanskje lidelsen med 2-4 mnd og det er vel ikke det som er meningen.

Noen av de berørte har gått krast ut og sagt at de er sinte, noen sier at staten leker med livet deres osv osv, jeg skjønner den reaksjonen til fulle. De hadde håpet og håpet på at nå skulle det komme noe som kunne gi dem mange gode år, kanskje bli friske og så viser det seg at dette ikke kommer til å skje. Selvfølgelig må frustrasjon, sinne og alle de følelsene som er inni en komme ut og en må ha en part å skylde på. I dette tilfellet er det godt å ha staten, den er stor og mektig og det er den som har sagt nei til bruk av den medisinen som skulle være så fantastisk. Jeg skjønner alt det, men det er ikke staten sin feil at ikke medisinen var så fantastisk alikevell.

Der jeg derimot reagere, er når en begynner å trekke inn Breivik og rettsaken der, på hvor mye en bruker der, hvorfor en da ikke kan bruke like mange milioner på dem som er syke. Vi har en rettstat og jeg takker for at vi har det, slik at alle kan få en rettferdig rettegang. Hvor vil folk at vi skal kutte pengene. Skulle noen av de fornærmede ikke fått advokat? Skulle en ikke brukt så masse penger på sikkerhet? Hvor skulle en spart hen?

Vel, det blir en helt annen diskusjon, som jeg får se om jeg blogger litt om en annen gang. Må bare få si en site gang at jeg har medfølelse og forståelse for disse som er syke, som øynet et håp om hjelp som nå er tatt i fra dem. Håper inderlig at det snart kommer en medisin som kan kurer all type kreft, så en får den sykdommen bort. Det er en skummel og forferdelig sykdom. Oppfordrer til å støtte foreninge for krefstyke.

Annonser

Om sylvi

Jeg er gift, har tre skjønne barn. Har meninger om mangt og mye og er ikke redd for å stå for det jeg mener. Av og til må en trølitt varsom, for ikke trå noen på tærne, men en bør tåle at en person ikke er enig med deg, samme hva det gjelder Her vil jeg skrive om ting som opptar meg, skrive ned mine meninger og tanker, men forventer ikke at andre skal være enig med meg. Jeg har mine meninger, andre har sine meninger, slik er livet og det derfor det er så spenndene.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *