I dag er det 13 desember og Lucia dagene. Guttugen var med i Luciatog i barnehagen, men jeg har ligget syk i hele natt og var ikke i form i morges, så da ble jeg hjemme, men pappaen tok det opp på mobilen, så jeg fikk se gutten min synge. Synes det er vondt når helsa mi setter en stopper for å se slike ting. Ungene er små en gang og det førskoleungene som synger Lucia, så jeg får ikke oppleve det, men fikk jo se det på film da.
Senere i dag, så er det å synge på Frelsesarmeen, da skal han i Luciatog igjen og jeg håper av hele mitt hjerte at jeg klarer å være med i da.
Litt om hvem og hva Lucia gjorde.
Lussimesse/-natt (lat.: Lucie virginis), minnedag for den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som under keiser Diokletian ble forsøkt tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av ild.
I Norden hadde St. Lucia neppe noen stor innflytelse i den katolske tiden. Først etter reformasjonen dukket hun opp hos oss og i vårt naboland, men nå under den mer folkelige betegnelsen ”Lussi”. Hun ble da pussig nok oppfattet som en del av mørkemaktene, muligens ble hun forbundet med djevelen Lucifers navn. Mange steder var Lussinatt etter folketradisjonen årets lengste, ofte sa man Lussi langnatt. Det kan ha sin forklaring i den forskyvning i solåret som den julianske kalenderen forårsaket. Nå begynner juletiden for alvor, og alt grovarbeidet skulle være unnagjort, for Lussi kom selv og passet på. Mye overtro var knyttet til Lussinatta; da var trollene (”lussireia”) på ferde. Man måtte beskytte seg ved å male kors på dørene, og helst ikke være ute etter at det ble mørkt. Hver av de påfølgende 12 dagene ga varsel om været gjennomhele det kommende året; senere ble dette forandret til de 12 første dagene.
Tradisjonen med Lussimesse som en lysfest kan delvis ha sine røtter i helgennavnet Lucia som betyr ”den lysende”. Vestpå kalte de dagen Mongsmesse til minne om Orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble kanonisert 13 desember 1135.
På Lucias dag kunne unge kvinner se fremtiden. De skulle stille seg foran et speil og si: Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have.
I folketradisjonen var Lussi en trollkvinne som det var greitt å skremme barn med, og ingen burde være under bar himmel denne dagen. Kanskje skyldtes det at Lucia ble forbundet med navnet på Djevelen, altså Lucifer. Denne natten var Lussiferden ute, et forvarsel om Åsgårdsreien selve julehelgen. Som et vern mot farene var det også her i landet en skikk at en av husets jomfruer gikk lusseferd, kledd i hvitt og med lys i hånden. Hun skulle gå rundt huset og på hvert hjørne synge: ”Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.” Det var noen av disse tradisjonene som blant annet Stockholmsaviser bygget på i 1920-årene, da man lanserte de første moderne Luciaopptog.
Legenden forteller at Lucia var en ung romersk pike av fin familie, som led martyrdøden ved Syracus i 303. Hun hadde en hedensk forlover som anga henne, fordi hun skjenket sin formue til fattige og det ble fortalt at hun døde i troen med en brennende lampe i hånde
