Høsttid

Ja, tenk i dag skriver vi 1 september og høsten er over oss, vi er i den første høstmnd. Selv synes jeg at alle årstider har sin sjarm.

Tenk å sitte inne, mørke senker seg og ha tente lys, sitte i armskroken til sin kjære, ha en god kopp te og se noe hyggelig på tv. Eller sitte i godstolen og lese en god bok. Eller hva med å scrappe? Der er så masse en kan finne på å kose seg med, hvis en bare klarer å tenke litt postivitt.

Kjenner jeg blir litt lei, når folk sier » å nå er høsten her, den er så ekkel og ufyselig, storm og regn» ja,vist blir det mørkt, og regn har vi også og stormen kan ta i veggen, men en må prøve å se postivit på ting, eller så kan en fort blir veldig deprimert av høsten. Tenk postive tanker og det skjer postive ting, er det noe som heter og det er virkelig sant.

Kjenner faktisk at jeg gleder meg til det er mørkt på denne tiden og stearinlysene er tent over hele stuen her og vi bare kjenner på at det er godt å være til. Synes faktisk at det er koseligere med en sur og kald høst, enn en kald sommer. Jeg blir mere deprimert av at sommeren ikke er god og varm. En forventer jo det og en ser frem til å sitte ute og slikke sol, grille, gå turer i det fine været og bare kose seg. Så kommer sommmeren og en kan telle på fingrene de gangene enn har fått grillet, når høsten kommer. En kan telle på fingrene de gangene en kunne sitte ute å slikk sol, de gangene en kunne gå tur og være helt lettkledd. Nei, da er det bedre med høsten, der en forventer at den skal være kald og mørk og at en kan sitte inne og kose seg med levende lys.

Om sylvi

Jeg er gift, har tre skjønne barn. Har meninger om mangt og mye og er ikke redd for å stå for det jeg mener. Av og til må en trølitt varsom, for ikke trå noen på tærne, men en bør tåle at en person ikke er enig med deg, samme hva det gjelder Her vil jeg skrive om ting som opptar meg, skrive ned mine meninger og tanker, men forventer ikke at andre skal være enig med meg. Jeg har mine meninger, andre har sine meninger, slik er livet og det derfor det er så spenndene.
Dette innlegget ble publisert i Tanker og følelser, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *